Bibelen sier at hver den som tror og blir døpt skal bli frelst. Man kan da spørre: hva skal jeg tro? Evangeliets budskap er enklet, ja, så enkelt at det for mange kan bli litt vanskelig. Frelse bygger ikke på egne gjerninger. Bibelen sier at alle mennesker har syndet og fattes Guds ære. Det betyr at vi aldri vil kunne klare å tilfredsstille Gud med våre egne gjerninger. Gud krever fullkommenhet av deg og meg. Fullkommenhet sier du? ja, Gud krever faktisk fullkommenhet av menneskene.

Hemmeligheten er at Gud forutså at menneskene aldri ville kunne klare å leve fullkomment til hans ære. Derfor hadde Gud en plan. Han sendte sin sønn Jesus. Gud ble menneske. Jesus er sann Gud og sant menneske. Jesus er det eneste sanne mennesket som tilfredsstilte Gud krav. Han gikk i vårt sted og ved hans rettferdighet blir også vi erklært rettferdige ved å tro på hans navn. Jesus levde et fullkomment liv her på jorden og det var derfor Gud gav ham det vitnesbyrdet: Dette er min sønn, i ham har jeg velbehag.

Ved troen på Jesus Kristus og det verk HAN gjorde på Golgata, blir mennesket av Gud erklært rettferdig, hellig og ren. Dette er Guds verk. Det er HAN som har sørget for vår frelse. Du blir et Guds barn ved å tro at Jesus er Guds sønn, at han døde for dine synder på Golgata og oppsto til vår rettferdiggjørelse. Deretter skal du med din munn bekjenne at Jesus er Herre og la deg døpe til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Bibelen sier: Den som tror og blir døpt skal bli frelst.

Som "naturlige" mennesker har ikke Gud velbehag i oss. Vi er syndere og fattes Guds ære. Det finnes derfor kun en måte å oppleve Guds velbehag over sitt liv på og det er gjennom troen på Jesus. Når et menneske kommer til tro på Jesus Kristus sier bibelen at vi er døde med ham og vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss. Men bibelen sier noe mer; er vi døde med ham skal vi også leve med ham. Ved tro på Jesu verk på Golgata er vi rettferdiggjort, ikke av egne gjerninger men ved troen på Jesus Kristus.

Det finnes ikke så mye utenombibelske beskrivelser om Jesus, men Publius Tertullus som presiderte i Judea, skrev følgende brev til senatet om vår Frelser Jesus Kristus:

Det fremsto i disse dager en mann av stor dyd, kalt Jesus den salvede, som ennå lever blant oss, og som av folket holdes for sannhetens profet, men hans disipler kaller ham Guds Sønn.

Han vekker opp døde og helbreder alle slags sykdommer. En mann - av legemstørrelse noe høy - og behagelig, med et særdeles æresfryktinngytende utseende, slik at den som betrakter ham, må elske og frykte ham.

Håret er helt kastanjebrunt av farge - glatt ned til ørene, siden er det mer østerlandsk nedover med lokker og faller i bølger ned over skuldrene. Midt på hodet er en skill etter Nasareernes skikk. Pannen er åpen og meget vakker, ansiktet uten en flekk eller rynke, forskjønnet av et elskelig smil.

Nese og munn er så velformert at en ikke kan ønske noe annerledes. Skjegget er fyldig og av samme farge som håret, ikke meget langt, men delt. Blikket er rent og alvorlig, øynene grå, klare og livfulle.

Når han taler tukt, er han skrekkinngytende, når han formaner - vennlig og tiltalende. Hans samtaler er behagelige og blandet med alvor. Man kan ikke minnes at noen har sett eller hørt ham le, men mange har sett ham gråte.

Kroppens proposjoner er særdeles velformet. Hender og armer er et tiltalende syn. I samtaler er han meget behersket, blyg og vis - en mann som med sin enestående skjønnhet overgår menneskenes barn.

Utdraget du har lest er hentet fra Illustrert bibelleksikon.

Hovedredaktør: Toralf Gilbrandt.